Kvinanda fikk raskt det velklingende navnet Carsten :)Utgangspunktet var ganske usikkert - fuglen var meget tilgriset og hadde litt hoste da vi overtok fuglen fra Carsten. Som tidligere nevnt ble fuglen stabilisert raskt etter overleveringen og så bragt til Østfold.
I østfold fikk den mat og stabiliserende væsker. Dagen etter ble den undersøkt av veterinær og forskriftsmessig vasket. I og med at kvinand er en mer "vill" fugl enn stokkand ble den tørket og så plassert i ett eget telt for å få fred. Der fikk den eget basseng hvor den selv kunne bestemme om den ville svømme eller sitte tørt. Med en gang den kom i bassenget kviknet den til og ble meget aktiv. Den fikk tilført levende melormer som den ivrig tok til seg fra bunnen av bassenget i tillegg til jevnlig tubing. Ting så lovende ut - den var vanntett og tok til seg mat.
Helgen etter dro jeg nedover for å hjelpe til med fuglen og på kvelden den 2 april ble jeg med ut i teltet for å gi den sin vante dose med mat. Kvelden før hadde den ikke villet ta melormer lenger. Vi la merke til at den responderte merkelig ved innfanging... Den var litt apatisk og surkling kunne høres i brystet. Men når den fikk mat kviknet den til og svømte rundt som normalt.
Kvinanda etter foring ... Før exiten... :(3 timer senere gikk vi ut for å gi nattens dose med elektrolytter (væske) - dessverre fant vi da kvinanda død på øya som var lagd til den når den ville sitte tørt. Signalene vi fikk ved foregående besøket viste seg å stemme...
Neste dag fikk fikk vi kvinanda obdusert av en veterinær for å finne den konkrete årsaken til at den døde - vi regnet med at det var senskader av dieselen, men tenkte at det var greit å få sjekket av fagfolk. Obduksjonen viste at halve magen hadde nekrotisk (dødt) vev, i tillegg til at den ene lungen hadde levret blod etter blødninger (stemte med surklingen vi hørte).
Det ble ikke funnet Asbergiliose (sopp i luftveiene) som kan oppstå hos vannfugl etter svekking i forb. med olje. Det kunne ikke konkluderes med at dieselen var den direkte årsaken til at fuglen døde, men skadene lignet det som oppstår når fuglene får olje innvendig. Fuglen var i greit hold for tiden av året på tross av mindre mengder "hookworms" (innvollsparasitter) i tarmene.
Mine innlegg viser at man ikke lykkes hver gang dessverre - og diesel er spesielt utfordrende å hanskes med. Man lærer litt for hver fugl man rehabiliterer oljeskadd fugl - kunnskap vi sårt trenger i Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar